Veien til Mount Everest

Noen ganger er det ting som er viktigere enn fjellklatring og å være på fjellet, selv for meg=)

Jeg vil gjerne holde denne bloggen min til trening og fjellklatring så mye som mulig, men noenganger så kommer det opp ting som gjør at jeg går andre veier.

På Mette sin blogg så la hun ut ett før og etter bilde av hånden sin etter hun klarte å få ett sinnsykt brannsår på armen sin på skolen. Det gjorde utrolig vondt og hun fikk beskjed at dette brannsåret måtte hun leve med for alltid.

Det så først sånn ut:



Men nå ser hånden hennes slik ut:




Det var utrolig fint å se at hånden hennes har blitt helt fin igjen, jeg vil faktisk gå så langt å si at jeg syns det er den vakreste hånden i hele verden=)

Jeg har selv hatt skader, kutt og sår som følger av ekstremsport og andre dumheter, nå som jeg er eldre så har jeg lært meg å være mer forsiktig samtidig som jeg vet at jeg ikke er uovervinnelig på noen måte.
Så jeg vet at sånne ting som dette er veldig tungt å gå med over lengre tid.

Til dere som leser dette: jeg blir veldig glad hvis dere tar en tur innom bloggen hennes, sier hei og forteller at hånden hennes er fin, da leser jeg dere trofast for alltid=)
Dere kan lese historien HER!

Så dette innlegget er til deg Mette og jeg håper du er like fornøyd med hånden din som jeg er med den, takk for at jeg fikk lov å være med på oppturen din=)

Har dere noen innvendige eller utvendige arr eller sår dere går med og har dere fortalt Mette at hånden hennes er fin?

-E-