Veien til Mount Everest

Eyes wide open

2010 var på mange måter ett fantastisk år. Jeg jobbet døgnet rundt ett par år før i tiden så dette året har vært fantastisk med mye frihet til å gjøre som jeg selv vil. Jeg elsker virkelig å jobbe men jeg liker ikke å jobbe i jobber der det blir mer fokus på å bryte hverandre ned enn å bygge hverandre opp.
Dette året har det vært mye tid til å trene, være på fjellet, være med venner, nyte de stille stundene og tenke fremover. Litt jobbing må uansett til. Det var en del nedturer men enda flere oppturer.

Det var så mye kult som skjedde sist år at jeg tviler på at 2011 kan toppe det. Men igjen, livet blir til det man gjør det til selv. Av alt det kule som skjedde i fjord og ellers i livet mitt så kan ingenting overgå alle stundene sammen med Kristina min besteveninne de siste årene. Det er ingenting som kan overgå det, ikke å møte Cecilie Skog eller Ryan Waters, ikke å klatre Kilimanjaro, treffe en søt jente eller være på favorittfjellene mine i Norge. Det er slik det alltid kommer til å være, det er absolutt noe jeg kan leve med og jeg elsker at det er sånn!

Så tilbake til mine høydepunkter for 2010:

Meg og Kristina på toppen av Stoltzen i Bergen.


Mange fantastiske turer på fjellene hjemme der hver eneste dag på fjellet er en gave i mine øyne.

Ikke alt forandrer seg her i verden, noen ting forblir som de alltid har vært og godt er det.


Lagde meg blogg med ti-års planen min om å klatre Mount Everest.

Jeg var alltid den ene personen som aldri kom til å få meg blogg. Takk til alle dere som er så fantastiske og sier fine ting, det er dere som får meg til å fortsette å blogge. Det har vært en ære å ha blitt kjent med flere av dere her.


Fikk møte Cecilie Skog og Ryan Waters og ikke minst bli med de på tur. Det har vært en ære!

To gode guider går alltid godt sammen


Ble kjent med nye venner som jeg ikke ville vært uten, takk for det.

Christina Linnéa og meg på Kili.


En veldig spesiell badetur på Kili der både Ryan og Pierre hjelper meg med å vaske ansiktet mitt og hendene.

Dette her var en skitten jobb og jeg er for alltid takknemmelig til begge to for at de hjalp meg med dette. Jeg prøvde først men det var ikke sjangs, det er prisen man betaler for å gå først en hel dag.




Det er noe som sier meg at Ryan ikke fikk godt nok betalt for denne jobben. Ikke Pierre heller hehe!


Jeg snudde på den vakreste plassen på hele reisen da jeg klatret Kilimanjaro, det er noe jeg kan leve med.

Stella Point med Mira i hånden! All ruffed around the edges.. Ny personlig høyderekord!


og utsikten.. VAKKER!

Helt sykt å være over skyene.


Cecilie Skog hentet stein til meg på toppen av Kili

Det var flere av oss som ikke nådde toppen på Kili-turen men jeg var den eneste som fikk stein fra toppen. Det viser bare hvor utrolig fint menneske Cecilie er. Jeg skal tilbake en dag og hente en stein til henne også, ingen gir meg en gave uten å få en gave tilbake! ..but not yet.. not yet!


Ble blant annet sponset av Devold og Twentyfour med flere. Det er ingen tvil at jeg har vært heldig her!

Jeg føler personlig Devold er det beste man kan bruke på verdensbasis, uansett om det er en liten tur opp på favorittfjellet mitt eller på ekspedisjoner. Store legender som Cecilie Skog og Ryan Waters bruker Devold.
Devold vil være med å holde deg i livet under de mest ekstreme forhold. Som innerste plagg mot kroppen så ønsker jeg ikke å bruke noe annet.

Jeg gleder meg til å jobbe med 24 de neste årene, teste klær for de, få lov å være med på å gjøre klærene bedre og ikke minst se de lage bedre og bedre klær. Jeg setter veldig pris på tillitten de har gitt meg.
Jeg håper på mange måter at jeg kan være det for 24 som Tom Wallisch var for Sweet Protection, han gjorde virkelig klærene bedre. Selv om jeg på ingen måter ser på meg selv som så god som han.

Jeg har gått i filler på fjellet store deler av livet mitt så det er absolutt en drøm som har gått i oppfyllelse.
.
Til alle dere der ute, følg drømmene deres, gode ting vil komme med tiden, tro meg. Alt jeg gjør kan dere gjøre.


Jeg har spart det beste til sist:

Perfekte turer med Kristina i Stavanger


Og perfekte turer med Kristina i Bergen

Det har vært de beste turene med de beste minnene noensinne. Ingen høye fjell eller noe annet i livet kan overgå det. Så ta med dere vennene deres på tur og la turene og drømmene vokse med tiden.


Så hva vil fremtiden bringe?

For å være ærlig så vet jeg ikke helt. Jeg har en ca 10 års-plan i hodet over hva jeg vil men selve rekkefølgen på ting og nye ting som skjer og inspirerer meg gjør at jeg vet ikke helt hva fremtiden vil bringe og jeg syns litt av gleden er å ikke helt vite det heller. Det er så mye jeg har lyst til å gjøre her i livet. Jeg vil jobbe videre mot Everest. Kilimanjaro gjorde jobben sin og viste meg hva jeg er god på, må vedlikeholde og hva jeg er dårlig på og må jobbe mye mer med. Det er mange fjell jeg ønsker å besøke og klatre både i og utenfor Norge.
Planlegger to prosjekter med tiden. 1. Å bo ett år på fjellene i Norge, gå fra fjell til fjell med å bære alt jeg trenger i ryggsekken på dagen og telte på fjellet om nettene. 2. Klatre alle fjell i Norge over den magiske 2000 meters grensen.
Det er lett å snakke om å gjøre ting, men vanskeligere å fysisk gjøre det. Planene ligger der men om det skjer og når vet jeg ikke ennå.



Jeg ser nå at det var feil å dra på Kili sist år. Planen var alltid Mont Blanc først (utennom fjell i Norge), ett lavere fjell enn Kili også Kili dette året eller neste. Det hadde vært en bedre og smartere plan. Men drømmen om å få lov å være med Cecilie Skog og Ryan Waters på tur toppet med at jeg har hatt lyst å klatre Kili lenge gjorde at jeg gikk for det først.
Jeg vil ikke anbefale noen å dra på Kilimanjaro som sitt første storfjell men jeg har vært på fjellene i Norge så og si hele livet mitt og følte jeg var klar for det.

Utennom dette så er det også mer jeg ønsker å gjøre. Jeg har vært nesten jorden rundt og har veldig lyst å ta en jorden rundt reise med tiden. Så har vi den klassiske drømmen med å finne en drømmejente, kjøpe en fin seilbåt og seile jorden rundt. Det kommer nok ikke til å skje, men man må ha drømmer her i livet.

Hvordan var ditt 2010 og hva drømmer du om?



Takk til min beste Kristina for sweet redigering av bilder og takk til Pierre for de fantastiske bildene han tok av meg på Kili. Takk igjen for gode minner og fantastiske turer.